Særoppgave: Geriatricore
Som lovet kommer en særoppgave om mitt nylige dypdykk i en ny, men desidert gammel‚ musikksjanger som jeg er blitt fan av, og som gir meg håp for alderdommen. Jeg velger å kalle denne sjangeren Geriatricore, fordi jeg synes det var et punchy ord jeg liker lyden av, men det er altså mitt eget himkokte begrep.
Hvordan lese denne særoppgaven
Jeg vil gjerne ta dere igjennom denne reisen omtrent slik som jeg selv opplevde den, for den er altså et eventyr! 🤩 Men jeg anerkjenner også at å be noen gjenoppleve min timelange ramling ned i et kaninhull av youtubevideoer ikke bare er lite innbydende, men arguably beint frem cruel and unusual, så her er formatet:
- Videoer jeg absolutt synes dere skal se i den rekkefølgen jeg nevner dem er embedded i teksten og har en play-knapp
- Videoer dere kan sjekke om dere vil men ellers bare ta ad notam er snapshots fra videoen med en tekstlenke under
Med formalitetene unnagjort, la oss ta fatt på en særdeles snodig men vakker reise inn i en noe aparte subsjanger av britisk undergrunnshiphop.
Gangster Shit
Dette er Pete & Bas. De er begge i siste halvpart av 70-åra, omtrent samme alder som pappaen min, og de er i toppsjiktet av britisk gangsta rap. En sjanger med røtter tilbake til da jeg trippet mine barndoms baggy jeans og rynket på nesa av Snoop Dogg og NWA, men var all in på britcore band som Hijack - The terrorist group. Jeg var en sær kid, selv den gang.
Som en fyr som selv blir ekstremt puteflau av dårlig rap, så ville jeg kviet meg litt for å trykke på noen av disse videoene nå, så la meg gi dere følgende æresord:
- Ikke alle musikkvideoene jeg lenker til er like solide, men ingen av dem er pinlige – det er aldri “Åh, stakkars gamle fyren som prøver å rappe”-dårlig
- De klikkbare videoene jeg har foreslått som pensum er bona fide rap-faglig BRA greier – verifisert av meg som rap-nørd
- (Om man liker den spesifikke sjangerblandingen av britcore/grime/drill de opererer i er en smakssak, men det er vanskelig å nekte på at disse herrene er habile rappere)
Quod erat demonstrandum:
På flow, på tekst – både lyrisk og historiemalende – er dette bedre enn brorparten av moderne OG klassisk gangsterrap. En sjanger jeg var altfor politisk korrekt til å sette pris på da jeg opplevde den for første gang på nittitallet, men som jeg fryder meg over nå som jeg har et litt mer utviklet ironiblikk 😊 Men det er altså ikke bare god gangstermusikk. Denne historien contains multitides.
Ed svoren. Smakebit levert. Let the commencement begininate.
Preludium: Northern boys
For et par (kanskje ti 😬) år siden ramlet jeg over en video av tre eldre britiske herrer som rappet en ganske drøy og funny tekst om hvor jævlige liv de hadde og at de bare ville røyke crack og pule horer og denslags.
The Northern Boys – Party Time
Det festlige var den kognitive glitchen i at de ser ut som (i større eller mindre grad) bestefedre i alderen man begynner å tenke på dem som gamle, mens de fremfører en ganske aggressiv rap full av bainnskap og tidvis (lett) sjokkerende profanitet fra et “du kan’ke lære crackhead-faren din å pule”-perspektiv.
No! Don’t talk to me!
Unless it’s an emergency
I gotta go I gotta do a number three
That’s a piss and a shite and a wank in a tree
Jeg tror jeg antok på den tiden at det sannsynligvis var, om ikke lip-synced, så i hvert fall bearbeidet en HEL del med noen slags autotune-magi for å få mumling til å høres ut som troverdig rap. Som en litt mer avansert versjon av samme type remix som fikk Vidar Theisen til å ræppe på nittitallet, for de av dere som husker denslags. (ingen? damn…)
Tenkte ikke mere over dette. Spol frem til forrige helg, da jeg oppdager:
Pete & Bas
Wikipedia, og det jeg har funnet av andre kilder, forteller historien slik:
I 2017 ble Pete Bowditch gjort oppmerksom på sjangeren “gangster rap” av et av sine barnebarn. Siden han har seks av dem, og jeg ikke kommer på noen norsk måte å nonchalant spesifisere kjønn på barnebarn i farta, nevner jeg at på Wikipedia står det “granddaughter”.
Pete, et pensjonert postbud ifølge the records, ringte sin kompis Basil Bellgrave og postulerte for ham at dette kunne da de også få til! Resultatet ble en hjemmelaget youtube-singel: Shut ya mouth, som gikk viralt i drill– og grime–miljøene i UK. Videoen og låta er … ikke deres beste, men den er helt klart i tråd med det som kommer.
Talking the lingo
BMW, blacked out windows
Hands in the air, bingo
Make you see stars, Ringo
Gold, one on each finger
Handstand backflip ninja
Don’t speak till I say so
Or the bing might sting ya
De viser allerede habile skills på både å skrive og fremføre, og etablerer sine rap-personas som gangstere av “den gamle skolen” som har kommet for å schoole kidsa. Estetikken minner om filmer som Gangster No. 1 som skildrer hardbarka forbrytermiljø i 60 og 70-åras London.
De dropper et par flere videoer som bygger denne fortellingen og bildet av seg selv som foreldregenerasjonen av gangstere still at large.
I’ve had more scraps than you’ve had hot dinners
Look at you, useless
Looking all clueless, Jesus
You need a lesson in being a man
Tuck in your shirt and then pull up your pants
Listen again if you misunderstand
Siden det er lenge siden siste klikkbare opplevelse, her et eksempel av denne estetikken krystallisert i en nyere utgivelse.
Dette er straight up Brick Top fra Snatch og Eddie Temple fra Layer Cake, and I’m here for it!
Og de holder vann på all gangstarap-kutyme. Det er drugs og guns og ACAB og die for the hood og my homies forever og age-appropriate hoes up all in this joint.
Men … ikke på ORDENTLIG da, vel? 🤔 … tenker jeg, din avatar, på dette tidspunkt i vår ferd ned i kaninhullet. For bra gangstring på plate må jo gjøres med selvironi og glimt i øyet, ellers så ender man opp som Warlocks som en stund krevde at folk skulle ta strofer som:
Three years old and I was ripping out kidneys
… på ramme alvor.
Vi er jo ikke EGENTLIG fans av narkogangstring og vold, bare performativ ræppetiræpp med gangster-estetikk! (Det er fremdeles et snev av den pripne fjortisen inni meg et sted.)
Problemet mitt nå er at jeg blir jævlig skuffa om det viser seg at de bare er skuespillere som spiller ut et konsept funnet på av en eller annen 25 år gammel westerdøl, men jeg blir også litt skuffa om de faktisk bare er så banalt kjipe som de skal ha det til.
Fear not, reader.
The snooker team
I went looking for heart, and I found it. Denne videoen er Pete & Bas i sine etablerte roller, men de har åpenbart overtalt / tvunget kameratene sine fra puben til å bli med på greia. Vi har hard-hitting gangsta bars fra karer i rullestol og med sånn “røyka stemmen min i hjel”-voicebox. Det er rett og slett en gæmlisgjeng fra sørøst-London som pleier å spille biljard sammen og som nå har blitt shanghaiet inn i dette prosjektet 🥰
Vi ser også opptredener fra gutta i the Northern Boys fra preludiet, som ikke helt har funnet stemmen sin ennå. Eller kanskje de bare har det gøy? Samme kan det være. Jeg elsker denne videoen ikke på tross av, men FORDI den er musikalsk omtrent hva du ville forvente med en slik vaskelapp. Noen av karene dukker opp igjen, og andre formoder jeg at følte de hadde gitt sitt bidrag. Stadig nye dukker opp.
Usystemisk antagonisme
Og omtrent her knakk jeg koden på Pete & Bas. Tror jeg. De letter jo på masken hele tiden, men de går fremdeles såpass hardt inn i kayfaben sin at man likevel kan tilgis for å lure. Vel… Jeg kan tilgi meg for å lure. Dere har sikkert clocka det for lenge siden. Jeg er, innrømmelig, lett å lure med slagfast lyrikk. Uansett: jeg hadde et aha-øyeblikk 💡
Pete & Bas - Stepped into the building
Smoke in my lungs, toting a gun
I could never be broke, got a load of the funds
Cash in the bank, antiques in the yard
Make money when I speak, you’re lucky I don’t charge
Pete & Bas – Get low
I’m an old-school thug
Step too close, get smashed in the mug
One phone call and I pull that plug
Left that man rolled up in a rug, yеah
I’m a local geez
Colt 45 and I let that squeeze
Diesеl pump in an SUV
Four-wheel drive when I burn them trees
Før vi tar aha-øyeblikket skal dere få én klikkbar video til. Jeg skal gi dere en trigger warning om at her er det mye avdekt seniorkropp, men videoen er likevel verdt å se. Fordi på den ene siden er det nesten det MEST overbevisende signalet i retning “yep, ekte gangstere” fordi det er omtrent AKKURAT sånn jeg forestiller meg at to aldrende hard-asses oppfører seg i syden: De labber rundt i gæmlis-speedo og chains som om de eier verden og gir BLANKT FAEN i hva noen måtte synes om det. Det er en ubluferdighet jeg hverken kan eller vil oppnå i livet.
Men det er også en video hvor de dropper maska og viser fullt ut at de er med på spøken.
Aha-øyeblikket mitt var at denne acten, som jeg fremdeles mistenker at ikke er 100% fiction, er utrolig godt skrevet og spilt ut. Pete and Bas er fullstendig på samme nivå av normbryteri og volds- og dopromantikk som “Straight outta Compton, a crazy motherfucker named Ice Cube” og sier all slags fucked up greier, men det er null tegn til homofobi, rasisme, misogyni eller sånne kategoriserende problematiske holdninger man ville antatt to tøffe karer på 75 kanskje ville hatt med seg i bagasjen. Ikke meningen å lyde alderfobisk, men jeg har møtt noen gæmliser i mitt liv og … vel.
Joda, det er mye griseprat, men det er alltid “jeg liker fat hoes”, ikke “fat hoes er dårlige”. Det er alltid “jeg puler dama di fordi jeg er kulere enn deg”, aldri “jeg puler dama di fordi jeg driter i hva hun synes om saken”. Du får juling fordi du er en pusling, ikke en soper. Damer kan være G’s, brune kan være G’s, homoer kan være G’s. The dark side has cookies.
Pete & Bas – Mugshot Cypher feat Northern Boys
(Har ikke lykkes med å finne navnet på denne dronninga ennå, men I’ll keep you posted)
Det er rett og slett elegant skrevet. De hevder seg som the Old School, og instruerer ved eksempel. 🫡
I etterkant har jeg funnet ut at Pete & Bas får skrivehjelp med tekstene sine (og musikkproduksjon) av et team som ikke utelukkende, men i stor grad består av barnebarna.
Dette jiver godt med min vibe 🫶 Når jeg blir søttifem så skal jeg også la Mathilde sine kids (born or picked) få informere min gangsterlyrikk.
Og så levere som om jeg fuckings MENER det 🤘
Nocturne: Northern boys
Dere trodde vel ikke dere slapp unna en detour tilbake til start? 😊
Slapp av, det blir kort. Bare én klikkbar video!
The Northern Boys sprang ut av miljøet rundt Pete & Bas, men la seg på en mer mindre gangster-glam vibe og mer av en gritty og misantropisk historiefortelling.
Pat fra Northern Boys – Party Time (samme som første video i særoppgaven)
Gruppa består av Pat (bart), Norman Pain (skalla), og Kev (dress, danser, rapper ikke) og de rapper om å være gamle utskudd og rusmisbrukere med fucka liv. Norman Pain har etablert en ganske solid schizo ptsd rusmisbruker-persona som utforsker noen mørke kroker i sjelens irrganger.
Jeg har innrømmelig ikke rukket å etterforske historien til the Northern Boys like grundig som Pete & Bas (altså en kjapp vibe check på internett), men fra hva jeg klarer å se så gjør de aldri narr av figurene de presenterer. Dette føles også som levd erfaring på et vis. More science is needed.
På den magefølelsen, takker jeg av med denne perlen fra The Northern Boys som i hvert fall for meg peker mot at de er ikke helt feil de heller.
One time for the ladies
On time for the men
One time for everyone in between
Yes, you gotta love them
🏳️🌈🏳️⚧️✊
In conclusion:
Verden er forjævlig om dagen, så når jeg finner en nugget av glede å begrave hodet i for en stund så kommer jeg til å forfølge det. Derfor har dere alle blitt utsatt for ALT for mange ord og tanker om et litt snurrig band jeg fant. ♥️