Det var ikke sånn her det skulle gå

Det var ikke sånn her det skulle gå.

Jeg var tenåring på nittitallet. Forrige gang vi hadde nynazister som gjorde gatene utrivelige i Oslo. De skjøt med skarpt mot folkemengder og kastet brannbomber på Blitz og banket opp innvandrere og homser og venstreorienterte og andre som ikke passet inn i deres verdenssyn. Da som nå var det mange som mente at antifascister – eller "blitzere" som gjerne ble brukt som demonym for alle antirasister da på samme måte som "antifa" blir brukt i dag – var like ille som nynazistene. Det var selvfølgelig ikke sant da heller, men jeg kan til en viss grad forstå at utenfra så virket kanskje ikke pønkere og Sharpskins noe særlig mer omgjengelige enn Boot Boys for utenforstående, selv om det bare var sistnevnte som myrdet og bombet og stiftet brann.

På min aller første politiske sommerleir i 1994 så var vi på hemmelig sted, og vi satt vakt om natta, i tilfelle det skulle komme et angrep fra nazister. Den praksisen tok slutt året etter, da det egentlig virket litt lite trolig at høyreekstremister – farlige som de enn var – skulle angripe en sommerleir for et ungdomsparti.

Da tre medlemmer av Boot Boys dro ut en kveld i januar 2001 for å "ta en neger" og endte opp med å myrde femten år gamle Benjamin Hermansen så markerte det på mange måter slutten på den åpne nynazismen i Oslo. 40.000 Osloborgere møtte opp på Youngstorget for å vise avsky mot det brutale drapet, og nazi-skinheadene som ennå ikke hadde skjønt tegninga etter nittitallets bruduljer innså tilslutt at bullshitten deres ikke lenger var gangbar. Mange av oss følte i årene som kom etterpå at endelig var det over. Endelig var vi kvitt volden og hatet som aldri skulle ha fått gro frem igjen etter 1945.

Ikke slik å forstå at vi trodde at rasisme og fremmedfrykt var et tilbakelagt kapittel. Det var helt åpenbart fremdeles politisk mynt å slå på å sette "oss" opp mot "dem", men man satte ikke lenger fyr på innvandrersjapper og man sprayet ikke "pakkis go home" på veggen til asylmottak. For en stakket stund.

Så jeg ble ærlig talt tatt litt på senga 22. juli 2011, da vår største fascistiske eksportvare siden Quisling bombet regjeringskvartalet sønder og sammen før han dro til Utøya – der jeg tilbragte alle mine sommere som ungdom – for å myrde "marxistbarn". Nittitallet er kanskje lenge siden, men 2011 var da i går? Norge og nordmenn høstet respekt og åtgaum i verden for vår umiddelbare reaksjon på terrorangrepet. For at vi holdt hodet kaldt og hjertet varmt og lovet dyrt og hellig å svare på hat og vold og terror med mer frihet, mer demokrati og mer samhold. Lederen for partiet terroristen en gang hadde tilhørt sa "Vi er alle AuFere i dag" og fordømte både handlingene og tankegodset og et øyeblikk så virket det som om vi hadde kommet sterkere ut av det. Som om vi skulle klare å fortsette sammen mot hat og fremmedfrykt og voldsretorikk.

Det tok ca fem minutter før "Vi er alle AuFere" og "Aldri glemme" var byttet ut med anklager mot AP om å "spille Utøya-kortet", og retorikk av typen "Jeg er selvfølgelig HELT uenig i metodene hans, men…". Og siden har det gått slag i slag med populistiske fremmedfiendtlige hundefløyter i politikken som har gitt oss Norwegian Defence League og SIAN og Odins Soldater og Den Nordiske Motstandsbevegelsen som perler på en snor. I historiebøkene om xenofobisk retorikk i nyfascismens tidsalder må det nok skrives et eget kapittel bare om norske justisministere.

Og fascistene gjør som fascister alltid har gjort. De dreper. De samler seg ikke lenger på Trappa Bierstube eller Stedet og synger naziviser mens de planlegger brannbombing av Blitz. Nå heies de frem av fremmede på internett og dyrker vyer på å bli den neste beryktede massemorderen. Slik som 22. juli-terroristen, og slik som den heldigvis inkompetente Quisling-dyrkeren fra Eiksmarka. Et sted jeg har nært kjennskap til, og som på INGEN måte kan sies å være noen multikulturell hovedpol der det ligger i den rikeste og hviteste biten av den rikeste og hviteste biten av landet vårt.

De nihilistiske grums-metropolene hvor den senere tids masseskytere gjerne poster sine "manifester" til jubel fra liksomironiske fremmede har sin del av ansvaret, men du skal ikke lenger enn til kommentarfeltene under statsministerens støtteerklæring til norske muslimer her på Facebook før kampretorikken og påstander om landssvik og borgerkrig sitter løst. Jeg anbefaler ingen som ikke vil ha dagen sin ødelagt å besøke våre nylig myntede "alternative nyhetskilder" for høyrevridde i dag. Det har skjedd noe alvorlig, alvorlig galt med den offentlige samtalen og vi må fikse det. For nazistene er tilbake. Alene og i flokk. Og de gjør som nazister alltid gjør.