Det er bare å spørre

Det foregår om dagen en diskusjon om «voldtektsbegrepet» og «voldtektslovgivningen». Ord jeg observerer at begynner å bli så ulne av alt de tillegges at de snart ikke lenger har noen klar betydning lengre. Men «voldtekt» er egentlig et ganske greit begrep å forholde seg til ifølge norsk lov. Det er først i debattsider og kommentarfelt at det blir vanskelig

Det bør være rimelig å anta at de fleste av oss kan være enig i at det ikke er greit å ha sex med noen som ikke ønsker å ha sex med deg, så la oss jobbe ut ifra dette som en grunnidé: Det er ikke greit å ha sex med noen som ikke ønsker å ha sex med deg.

Dette innebærer selvfølgelig at den du vil ha sex med, vet at han eller hun har sex med deg. Så det er altså heller ikke greit å ha sex med noen som sover eller er for beruset til å være klar over at du har sex med dem. Dette er faktisk omtrent det som står i loven.

Dette burde ikke være en så sabla vrien regel å akseptere.

Men jeg leser altså kronikk etter kronikk full av bekymringer om hvordan dette påprakker «helt vanlige norske menn» et stempel som voldtektsforbrytere og en demonisering av mannlig seksualitet. Noen av dem er verdt å lese, som Nils August Andresens kronikk i Morgenbladet 13. juni. Andresen formulerer der en bekymring han har som mann om at han kan ha begått et overgrep uten selv å ha oppfattet at han har gjort noe galt.

Denne frykten går igjen i Kjetil Rolness' tekst «Voldtekt av fakta» i Dagbladet 18. mai og nyligst i Anders Solli Sals «Sovevoldtekt uten skyld» i Aftenposten 8. juli med litt forskjellige vinklinger.

Det de alle har til felles, er at de synes det virker urimelig å forholde seg til dagens lovgivning om voldtekt.

Grunntanken ser ut til å være at det er en rimelig vanlig geskjeft for norske damer å ha sex i fylla, angre seg neste dag, og så anmelde det som en voldtekt.

Hvis og når dette skjer, er det selvfølgelig heller ikke greit. Det er derfor vi har prinsipper om rettssikkerhet. Og i motsetning til hva mange later til å tro, straffes man for falske beskyldninger om voldtekt. Rettsapparatet kan selvfølgelig alltid forbedres, og det skal vi alltid etterstrebe.

Men alle tall tyder på at de fleste voldtektsanmeldelser ikke er løgn, og at det er veldig mange flere kvinner som voldtas enn menn som blir uskyldig dømt for voldtekt.

Jeg synes således ikke at det er noen grunn til a rokke ved den ganske enkle regelen: Det er bare greit å ha sex med folk som har lyst til å ha sex med deg, og som er bevisste nok til å gi meningsfullt samtykke. Vi justerer ikke begreper om tyveri og vold fordi folk får dårligere impulskontroll og blir litt mer kleptomane og aggressive i fylla, så jeg syns vi kan holde på en såpass streit definision for voldtekt ogsá.

I løpet av snart to tiår som kjønnsaktiv har jeg ikke funnet dette overveldende vanskelig å forholde meg til. Det er sikkert noen (hvem vet, kanskje alle) av jentene jeg har hatt sex med, som har angret på det i etterkant, men det har ikke vært uoverkommelig for meg å føle meg ganske trygg på at de syntes det var greit da akten skjedde. Når jeg har lurt, har jeg spurt. Det tar en håndfull sekunder og et halvt innpust å stoppe opp og spørre noen om de er sikre på at de har lyst til å ha sex med deg. Risikoen du løper, er å ikke få ha sex med noen som ikke vil ha sex med deg.

De gangene det har vært tilfelle, har jeg vært mer enn bare litt lettet over at jeg spurte, siden jeg foretrekker å ha sex med folk som har lyst til å ha sex med meg. De andre gangene har det ikke lagt noen demper på stemningen at jeg spurte. Snarere tvert imot.

Selv om det ennå aldri har vært en aktuell problemstilling for meg, gjør jo selvfølgelig også denne innstillingen det svært vanskelig for en av disse snikete damene – og det er etter sigende flust av dem – som har som hobby å beskylde menn for å ha voldtatt dem, å få akkurat meg på kroken for noe slikt. Så alt i alt er det en strategi jeg føler jeg kan anbefale varmt.

Dersom vi skulle tatt tak i det som faktisk er problemet, og som får en del (flest menn) til å føle at det er så skummelt å være nødt til å forsikre seg om samtykke, er jeg redd vi ikke kommer unna å gå litt i oss selv hva gjelder kjønnsdynamikk og rollemønstre i seksualitet.

Hvis det er sant at jenter våkner opp og angrer på å ha hatt sex oftere enn gutter, og hvis det er sant at gutter trenger et høylytt og rungende «NEI!» for å høre noe annet enn «ja», har dette kanskje noe a gjøre med underliggende, påtvungne roller i samspillet mellom kjønnene. Om det fortsatt er slik at gutter blir kulere jo flere de har hatt sex med, mens jenter får mindre status av det samme, er det klart at det får konsekvenser.

Om jenter forventes å holde tilbake mens gutter forventes å pushe på, skjønner jeg godt at gutta syns det er ubehagelig med alt dette pratet om aktivt samtykke. Jeg tror vi hadde fått mye mer igjen for å løse problemene på det nivået enn å forsøke å operere med lovgivning som bare bygger opp under at gutta skal fortsette å mase og jentene skal fortsette å spille kostbare. Ikke bare blir det en klarere og tydeligere lovtekst, men jeg tror jaggu det blir morsommere for alle også.

Vi vil jo alle ha sex. Kan vi ikke bare gjøre det enkelt?